Hopp til hovedinnhold
OpenAI tar (enda) et steg nærmere å bli “operativsystemet” for intelligens

OpenAI tar (enda) et steg nærmere å bli “operativsystemet” for intelligens

Av Oschlo • October 7, 2025

OpenAI har nå tatt et markant steg vekk fra rollen som ren modell-leverandør. Med nattens lanseringer posisjonerer selskapet seg som en fullverdig plattformbygger - med egne distribusjonsmekanismer, utviklerøkosystem og infrastruktur. I praksis forsøker de å bygge et alternativ til App Store og Google Play, men inne i ChatGPT, med AI som grensesnitt og motor.

Det nye app-økosystemet er kjernepunktet. Tredjepartsaktører kan nå bygge egne opplevelser som lever inne i ChatGPT - gjennom SDK, lettvekt UI, karuseller og fullskjermvisninger. For brukerne betyr det færre hopp mellom apper og tjenester. For utviklere innebærer det en ny kanal med enorm distribusjonskraft - men også en plattform der OpenAI sitter med nøkkelen til hvem som får slippe til.

Det hele rammes inn av et tydelig strategisk trekk: å utfordre de etablerte plattformgigantene på deres egen banehalvdel. I stedet for å være et lag som lever oppå internett, vil OpenAI bli selve infrastrukturen som alt skjer på.

App Store, men med AI som grensesnitt

Med Spotify, Booking.com, Coursera og Figma som lanseringspartnere ble det tidlig klart hvor ambisjonsnivået ligger. Dette er ikke et lite utviklerinitiativ - det er et forsøk på å skape en plattform som kan konkurrere med de mest sentrale distribusjonsmekanismene i den digitale økonomien.

På overflaten er det elegant: apper og agenter veves sømløst inn i samtaler, og brukeren får tilgang til tjenester uten å forlate grensesnittet. Samtidig er det vanskelig å overse parallellene til tidligere plattformskifter, hvor løftet om åpenhet ofte har endt i lukkede økosystemer med høye porter.

Agenter som nye programvareenheter

En annen viktig nyhet er lanseringen av AgentKit og varslingen av Agent Builder - verktøy som gjør det mulig å bygge autonome agenter direkte i ChatGPT. Agenter kan handle på vegne av brukeren, utføre komplekse arbeidsflyter og kobles mot både apper og datastrømmer.

Dette er mer enn integrasjoner. Det er starten på et økosystem der programvare ikke lenger bare er knapper og skjemaer, men samtalebaserte enheter med oppdrag og hukommelse. Over tid vil Agent Builder ha potensial til å utkonkurrere verktøy som n8n og Zapier, først og fremst på grunn av OpenAIs enorme distribusjonskraft og kapitaltilgang. For utviklere er det fristende. For OpenAI er det en måte å konsolidere kontroll på.

Infrastruktur og global posisjonering

For å underbygge dette har OpenAI inngått en massiv avtale med AMD om leveranser av MI450-brikker og mulig aksjeinvolvering - et tydelig tegn på at de vil sikre seg kapasitetsuavhengighet fra NVIDIA. I tillegg er Samsung og SK nå en del av Stargate-prosjektet for å bygge global AI-infrastruktur. Samtidig har OpenAI nådd en verdivurdering på 500 milliarder dollar.

Skalaen er svimlende. Dette er ikke lenger et oppstartsselskap med en spektakulær språkmodell. Dette er en geopolitisk aktør med ambisjoner om å eie hele verdikjeden.

Den uunngåelige retningen mot “ClosedAI”

Samtidig som det teknologiske løftet er imponerende, er det vanskelig å overse retningen. Når OpenAI kontrollerer distribusjonen, infrastrukturen og grensesnittet, blir spørsmålet hvem som egentlig får delta på egne premisser. Vil små utviklere ha like muligheter som store merkevarer? Hvor mye av inntektene går tilbake til skaperne, og hvor mye går til plattformen? Hva skjer når reklameinntekter sniker seg inn i strømmen?

Det finnes en underliggende spenning mellom løftet om åpen innovasjon og realiteten i Silicon Valley-modellen. Mange hadde nok håpet på mer forbrukervennlige forretningsmodeller i denne fasen av AI-utviklingen. I stedet peker mye mot en kjent oppskrift: bygg plattform, ta kontroll, og la andre konkurrere om synlighet innenfor ditt økosystem.

En ny maktbalanse

For utviklere og bedrifter åpner dette for store muligheter. Man kan bygge agenter og tjenester som potensielt når millioner. Men man bygger også på andres premisser, inne i en stadig mer lukket hage. For brukerne betyr det sømløshet og kraftige verktøy, men også en økende konsentrasjon av makt og data som forsterker denne lukketheten.

Dette er ikke egentlig et åpent spørsmål. Historien har vist igjen og igjen at venturelogikken og Silicon Valley-modellen leder mot konsentrasjon av makt. Arkitektur, markedsstruktur og verdifordeling formes ikke tilfeldig - de formes av kapital og distribusjon, og akkurat nå peker alt mot en ny lukket hage som setter premissene for hele økosystemet.